Davids liv

Syklisk tidsforståelse

2012-01-26T03:21:00.000-08:00

Vil du ha et eksemplar av boka UTELIV til under en tredjedel av butikkpris? Klikk HER for mer informasjon!

Uforutsigbare klienter

Det er vanskelig å tenke langsiktig og planlegge framtiden når hverdagen består i en intens kamp for å dekke umiddelbare behov. Gatefolk er ofte takknemlige dersom minimumsløsninger blir sørget for, og krever sjelden mer enn det som løser situasjonen der og da, siden perspektivet ikke strekker seg særlig lenger. Viktigere enn et fast bosted, er tak over hodet følgende natt, eller i verste fall et telt eller en sovepose.
Et problem er også at sosialkontorene ofte er glade for å slippe å ta tak i selve livssituasjonen til uteliggeren eller den narkomane, grunnet mangel på tid og ressurser. Derfor er det også sjelden at saksbehandlere følger veiledningsplikten de faktisk har, slik at klienten blir klar over sine faktiske rettigheter.

"Gatejuristen", som består av frivillige jurister, forsøker å gjøre noe med dette. Men i deres rapport innrømmes det at deres klienter kan være svært "uforutsigbare", noe som gir juristene utfordringer i arbeidet. Fra rapporten:

"Klientene planlegger ikke så langt fram i tid som andre klienter gjør, men kontakter advokaten når det er en krise. Dette skjer gjerne når klientene er tomme for penger og/eller er ruset."

"For flere klienter er det ikke interessant med bistand, med mindre de ikke kan få det med en gang. Dette synes å ha sammenheng med at klientene lever fra dag til dag, og at de ikke klarer å planlegge lang tid framover."

"Klientene mangler tidsbegrep og kan bli utilgjengelige i perioder. I enkelte tilfeller har det tatt flere måneder å få tak i klientene."

Syklisk tidsforståelse

I sin bok "Begging Questions" (Policy Press, 1999), forklarer Hartley Dean hvordan tiggernes livsstil ofte fører til at de får en helt annen forståelse av tid. Mens de fleste av oss forstår tiden som lineær, vil en som hele tiden drives av behovet for å dekke sine mest basale behov etterhvert forstå tiden som syklisk. Ved det blir man ute av stand til å sette seg mål for framtiden, siden selve Målet må oppnås på daglig basis. Hildegunn Bråttvag foretok en undersøkelse i 2006, kalt "Folk som tigger i Oslo". Der forklarer hun hvordan gatefolkets tidsforståelse også kan påvirke motivasjonen til avrusning og rehabilitering. Behovet er altså ikke bare å slutte med stoff, men å endre sin tankegang.
Og Brattvåg siterer Arnhild Taksdal, som i sin bok "På randen av å bo" viser at selv de som kommer inn på ulike avrusningsopphold og institusjoner, ikke nødvendigvis får noen reell hjelp til å bryte med gamle tankemønstre. Nomadetilværelsen til en uteligger fortsetter også på institusjonene, siden det i begge tilfeller dreier seg om å forholde seg til masse folk og ha lite privat rom. Noe som gjør at mange går ut og inn av institusjoner hele tiden, uten at det fører til forandring. Taksdal: "I en del tilfeller synes det opplagt for både bruker og behandlingsapparat at innleggelsen ikke er ment som starten på et bedre liv over tid, men bare som helt kortvarig brudd med rus og psykiske plager."
Tryggheten i det forutsigbare gjør at man straks er tilbake på gata etter endt opphold på institusjon.

Resirkulering

2012-01-26T02:44:00.000-08:00

Mens jeg har min bloggpause, legger jeg ut enkelte gamle innlegg, slik at det blir litt liv her inne. For det ironiske er at det nesten har vært ny besøksrekord etter at jeg bestemte meg for å ta pause... :)

Så: Litt dagbok, enkelte gamle artikler, samt masse mas om boka UTELIV. Det blir fasiten i denne bloggen en stund framover...

Evige, forbigående øyeblikk

2012-01-26T01:01:00.001-08:00

Foto: Jan Luneborg

Jeg anklager meg selv for ikke å ha filmet mer fra de to første årene av Victorias liv.
Det er så mange ting man gjerne skulle hatt opptak av. Som hikstlatteren hennes på stellebordet da hun var ett. Eller hodenikkingen hun gjorde hver gang jeg satte på The Cure i samme alder.
Eller hennes aller første forsøk på å prate.

Men man tenker at man alltids kan gjøre opptak en annen dag. Og plutselig har hun vokst forbi det stadiet man ønsket å dokumentere for framtiden. Det går så fort, så merkelig fort.

Behovet av å få opplevelser over på et digitalt format, handler vel kanskje om et slags utopisk ønske om at visse ting skal vare evig. Enkelte er jo også så opptatt av å forevige visse øyeblikk at de ikke rekker å nyte dem der og da, fordi de fomler med zoom og play mens scenen utspiller seg.

Jeg har heldigvis gjort mange opptak i sjelen. Visse minner har lagt seg såpass sterkt på hjertet at de ikke kan slettes ut.
Og etter bare tre år som pappa, har jeg lært følgende: Det er bare å nyte dagen i dag, og passe på ikke å gå glipp av den.

For allerede i morgen er lillejenta en dag eldre.

En låt til folk som tror Gud står bak terror

2012-01-25T23:31:00.000-08:00

Helt ute

2012-01-24T23:39:00.000-08:00

Hei!

I dag har jeg leid inn gjengen på bildet for å spre boka UTELIV.

Men hvis du mot all formodning ikke skulle ønske å få disse glade russerne på døra, er det mulig å få UTELIV tilsendt i posten også...

Ønsker du å få boka til under en tredjedel av bokhandelpris, gjør følgende:

1. Overfør 100 spenn pr bok til konto 1624 12 26119. (Det inkluderer også porto.)

2. Send en SMS til 94 12 36 34 for å fortelle at du har gjort det og oppgi adressen din.

Og VIPS - boka/bøkene er da på vei til deg sporenstrax!

Ønsker du 10 eller flere eksemplarer, er prisen kun 50 pr stk - også det inkludert porto. (Vil for eksempel anbefale lærere å kjøpe et klassesett, da boka kan være et fint utgangspunkt for noen gode diskusjoner i samfunnsfag!)

Timeout!

2012-01-20T05:31:00.001-08:00

Kjære lesere, jeg innvilger meg herved en aldri så liten bloggpause. Grunnen er litt for stor arbeidsmengde for tiden.

Men helt dødt vil det ikke bli her inne. Tvert i mot vil det bli ganske mange hyppige og korte innlegg, så og si hver eneste dag. Men de vil alle være reinspikka dagbok (bortsett fra en og annen kjapp meningsytring fra tid til annen), og dermed stort sett bare av interesse for meg og mine aller nærmeste. Mine dyyyype betraktninger om liv og religion vil med andre ord utebli for en stund.

Hvor lenge avhenger av hvor raskt jeg får solgt ut hele restopplaget av boka UTELIV. Ja, for å gi meg selv en liten gulrot og et visst press på salgsfronten, setter jeg ikke noe tidsperspektiv på pausen, men tillater meg selv å blogge for fullt igjen i det øyeblikk jeg kan se gulvet under de seks store eskene med bøker på kjøkkenet, enten det nå tar to uker eller to måneder.

Minnestund for Birgit

2012-01-20T05:22:00.000-08:00

I går var jeg i begravelsen til Birgit Haugerud på Geilo.

Hun ble dessverre bare 58 år gammel, i likhet med sin mann Tore, som døde i 2009. Men sammen rakk de å bety enormt mye for enormt mange i løpet av de årene de fikk her nede.

Hver eneste påskeferie i over 20 år var familien min på Haugen Hotell, som de to drev. Så utrolig mange gode minner jeg har fra disse turene! Haugen - og ikke minst vertskapet - var med på å farge barndommen og ungdomstiden på en svært god måte.

Da jeg på begynnelsen av 90-tallet hadde en tøff periode og trengte å komme meg bort litt, fikk jeg tilbud om gratis kost og losji på Haugen så lenge jeg måtte ønske. Birgit og Tore var omsorgspersoner av en annen verden.

Under minnestunden på Geilo i går kom det svært mange vakre ord om Birgit, og alle kom rett fra folks hjerter. Hun hadde en egen evne til å la folk føle seg sett og inkludert.

Takk for det du ga, Birgit! Vi ses!